Det trodde jeg før jeg snakka med nordmenn den første gang etter at jeg begynte å lære norsk. De sier alle at jeg snakker dansk...(Det er det Axel snakker om...)
Så fint at det var riktig, jeg var ikke sikkert.
Desverre kjenner jeg ingen Mario fra Schramberg (jeg kjenner aldeles ingen Mario). Men jeg vet at håret av Helmen er lenger enn håret mitt, derfor er det lenger enn femti centimeter...
Vet du ka? Eg synes det er små søtt å skrive på norsk. Eg vet ikke korfor han Alex seie at du snakker dansk? Det gjør du i hver fall ikke skriftelig!
Beklager at eg skrever annerledes enn du har lært. Men siden eg bor her har eg begynt med Stavanger og litt Sørlandsdialekt. Det kom seg bare etterhvert. Helt normalt dette...
Sko me bare forsette? Tror ikke at det finnes mange folk som skjønner ka me seie. Hm, me kunne jo sladre litt...kanskje ?!
Nei da, eg bare tuller
Men nå er eg nysgjerrig...korfor i all verden snakker du norsk? Det må jo være en grunn til dette sant?
Hilsen. Håper å høre fra deg igjen.
Jeg lærte norsk på kveldskola, men hver gang jeg snakker norsk med en nordman (virkelig hver gang) tror han eller hun at jeg snakker dansk. "Jamen, du snakker jo dansk!" "Lærte du dansk på skolen?" "Du snakker godt dansk!" På grunnen av aksenten, antakelig. Jeg bor sammen på en leilighet med Axel, og vi gikk også på ferie i norge sammen for noen år siden, derfor vet han det.
